|
Hei alle grimstad tensingere(:
Som de fleste kanskje har fått med seg så er jeg i Sør-Amerika i det spansktalende landet, Bolivia.
Jeg reiste 13.januar fra Norge, helt aleine!! Og kom opp hit til La Paz 14jan. midt på natten.
Her kan dere lese mer om hvordan jeg har det!  Â Â Â Â Â Â Â Â Â 
De fleste spør meg; Hvordan er det der nede?
Men det blir igrunn litt feil. Det som er mer riktig er å si "her oppe". La Paz ligger nemlig 3300 m.o.h. Det er liksom høyere enn Norges høyeste...Så hvis det er noen som er stolte over å ha besteget Galdhøpiggen, så er jo det bra, men jeg har besteget ett fjell "Mueblo de Diablo"(djeveltanna) som ligger over 4100m.o.h. Og det er jeg veldig stolt over. Og pga. høyden er det 40% mindre oksygen her oppe, dvs. at det er mye tyngre å puste. Det er liksom tungt å gå opp trappene til leiligheten. Det føles rett og slett ut som om at man har fryktelig dårlig kondis. (Ikke at jeg har så bra kondis fra før av da...)
La Paz er den største byen i Bolivia, men det er ikke hovedstaten. Men den fungerer som hovedstat. Jeg vet ikke hva hovedstaten heter, men det er en mindre by enn La Paz.
La Paz er delt inn i forskjellige bydeler og jo lengre ned i byen du kommer, jo rikere blir det.
Vi bor i middelklasse delen og jeg har det igrunn veldig greit her som vi bor. Jeg bor i leilighet sammen med 3 andre jenter, Ã…se-Britt, Gerny og Gunhild. Litt rare navn, men de er veldig hyggelige(:
De fleste her nede har egentlig litt rare navn, jeg er den eneste med ett navn som er lett å uttale her oppe. De sliter veldig med de andre navnene og det hadde helt sikkert jeg også gjort.
Vi er tilsammen 10 stk. som bor her på Casa Alianza. Det er 3 studenter, som har praksis og 7 volontører. Jeg er den minste! Og den eldste er 55 år...
Jeg er her i forbindelse med Misjons alliansen og jobber som volontør. Dvs. at jeg jobber frivillig, uten å få penger for det. Også lærer jeg meg spansk, noe som er veldig vanskelig. Også er det litt frustrerende også, siden INGEN snakker engelsk her nede så man må bare snakke spansk. Og da er det ikke alltid like lett å gjøre seg forstått. Men da syns jeg det er veldig greit med miming. :) Og det funker som regel veldig bra.
Men nå begynner jeg å skjønne litt mer og også snakke litt mer, så man må bare hive seg ut i det!!
Så jeg har som sagt spansktime fra 10-12, hver dag sammen med en søt liten boliviansk dame som heter Susan.
Og ho er liten! Jeg er jo ikke akkurat høy, men her nede føler jeg meg kjempehøy for alle er så små. Det er litt morsomt. Jeg er liksom nesten høyere enn alle, noe som er litt uvanlig...
Men tilbake til hva jeg gjør. Jeg sporer av hele tiden...Men etter spansktimene har jeg fri i 2,5 timer. Da gjør jeg som regel spanskleksa også spiser vi lunsj. (Det er veldig billig her nede også. Jeg kjøpte en film for 7 kr. idag og når vi skal spise så koster det maks 60kr. på en fin restaurant!!)
Fra halv 3-halv 5 jobber jeg på ett barnehjem som ligger 15 min. herfra i gå avstand. Det heter "Hogar virgin de fatima". Det er barn fra 0-10 års alderen der, men det er også et par jenter som er eldre enn 10 og fortsatt er der pga. mindre søsken. Når barna er fra 0-3,4 bor de i såkalte "salla"-er. Det er små rom der de har ett til to bord som de spiser på, ett soverom med 10-15 senger og ett lite bad med en do og en vask.
Kjøkkenet, stua, der de spiser og der de leker er samme rom. Og dette rommet er nok mindre enn ett vanlig soverom i Norge. Når barna blir større bor i de i "casita"-er. Altså hus, oversatt til norsk. Det bor ca.15 barn i et "casita" og der er det større plass. I "salla"ene og "casita"ene er det èn mamita som har asvar for barna. En mamita i hver altså. Mamitaen jobber 24 timer, har fri 24 timer, jobber 24 timer osv...Og jobben hennes er å vaske klær, lage mat, ordne og styre i huset/rommet og også prøve å gi ungene litt oppmerksomher.
Det er altså det som gjerne gjør inntrykk på oss. Mangelen på kjærlighet til barna.
De fleste barna som er på barnehjemmet har foreldre, men foreldrene er enten ikke istand til å ta vare på dem eller så vil de ikke. Og barna skal egentlig bare være der ett par mnd. så foreldrene skal komme seg, men nesten alle sammen blir der i mange år!
Det er ganske ille å tenke på. Og å se barna som er der...Når jeg kommer inn døra kommer de løpende inn i armene mine, snakker, klemmer, ler og smiler. Det lukter rart og de minste barna har gjerne tisset på seg og har i verstefall bæsj i underbuksen. Men så er de så utrolig skjønne og så takknemlige for at akkurat du er kommet for å leke litt sammen med de. Det er også ganske anderledes måte å forholde seg til barn på her oppe. Det er ikke uvanlig at de slår dem eller at de skriker til dem hvis de har gjort noe "galt". Og med "galt" mener jeg, synge når de spiser, grine litt fordi de har slått seg eller mistet leken sin, ikke rukket å gå på do osv. Det er rett og slett sånne småting som vi ikke ville brydd oss så mye om i Norge, men som her nede blir satt veldig fokus på. (og når de synger er det jo bare koselig...Og de blir sett på som negativt..Kanskje jeg skal starte ett tensingkor her nede?...)
Og hvis hun mamitaen begynner å skrike til dem, begynner barna, overraskende nok, å grine! Og når de griner blir mamitaen irritert og sånn fortsetter det. Men jeg har heldigvis vært heldig med mamitaene som jobber når jeg er der. Hun ene kan være ganske streng, men også veldig koselig! Og hun andre (ho heter Maria, så det har kanskje noe med navnet å gjøre) er veldig koselig og smiler hele tiden og er interresert i å vite alt om alle(:
Eeh..Ja, det er litt av hva jeg gjør nå for tiden, sånn jobb messig. Og etterhvert skal vi begynne som engelskassistenter på skoler i El Alto, som ligger høyere enn La Paz.
Ellers så har jeg vært en uke i santa cruz, som ligger i lavlandet i Bolivia. Vi var 5 volontører som var med ned dit for å sitte barnevakt for utsendingene(de norske som har ansvar for oss og som jobber i misjonsalliansen her oppe) sine barn. De skulle nemlig ha en konferanse sammen med alle utsendingene fra Ecuador, de som jobber med det samme der nede. Og for de som vet hvem Elisabeth Arnevik er så jobber ho i Ecuador og gjør akkurat det samme som meg.
Da bodde vi på luksushotell, hadde skikkelig varm sommer, nærmere 35-40 grader i sola! Kjempedeilig!!!
Også var vi barnevakter i to timer hver dag og da badet vi jo bare, så det var mer en ferie(:
Så har jeg som sagt besteget en fjelltopp som ligger litt utenfor La Paz, jeg kan se det fra rommet mitt, så det er ikke såå langt borte. Også har jeg vært på fotballkamp. Og for de som ikke vet det, så har jeg aldri vært på en fotballkamp, så dette var min aller første gang. Og det var 45 000 tilskuere, så stemningen var ganske høy. Også var det ganske morsomt, fordi det ene laget, som er mest populært her, Bolivar, var skikkelig pinglette.
De skadet seg HELE tiden. Og de skadet seg og falt om, gjerne når ballen var på andre siden av banen enn det de selv var. Så hvis ballen var på venstre side, datt det plutselig en ned på høyre side...Veldig rart!
Og da kom det en sykebil som ligner på en golfbil og hentet dem. Og med en gang de kom ut av banen var de helt bra igjen. Så jeg syns det var ganske festlig.
Så har jeg vært på marked på El Alto. Det er ett helt sykt stort marked. Og det er ikke ett typsik "sydenmarked", det er alt fra tannbørster, klær, musikk, cder til brukte bil deler og maskiner, traktorer osv...Så det er litt spesielt.
Og igår så var vi på ett annet barnehjem som heter Alalay.
Så for de som vet hvem Guro Røyset er, ho gikk i tensing for lenge siden...Og er fra Grimstad, så jobber ho der.
Alalay er ett helt annet type barnehjem enn der vi jobber. Det er ett barnehjem som tar inn gatebarn. Og det er mye mer fritt der. Og det ligger utenfor byen, noe jeg tror er veldig bra med tanke på at de ikke skal havne i noen som helst trøbbel og narkotika miljøer osv.
Målet med Alalay er å hjelpe ungene så mye som mulig når det gjelder utdannelse og oppdragelse, slik at når de blir gamle nok, kan klare seg på egenhånd og få seg jobber osv. Alalay jobber i samarbeid med strømmestiftelsen forresten, for de som vet hva det er. Så der spilte vi litt fotball og basketball(veldig tungt!!) og lærte hverandre sanger og klappeleker!
Imorra skal vi på ridetur i fjellene!! Noe jeg gruer meg veldig til siden jeg aldri har sittet på en ordentlig hest før.
Men det blir nok bare morsomt...
Og neste helg skal jeg mest sannsynlig ned til jungelen. (:
Jeg har det med andre ord, veldig bra her oppe! (Til nå!)
Det er virkelig over alle slags forventninger og jeg oppfordrer alle som bare har vært innom tanken til å gjøre noe som dette; GJØR DET!!! Sør-Amerika er kjempespennede og ikke minst Bolivia. Det er ett land med så mye å se at jeg ikke vet hvordan jeg skal rekke å få sett alt. Og La Paz er en flott by på mange måter.
Jeg håper at alle har det bra der hjemme i kalde Norge(her er det opptil 25 grader i sola) og jeg syns bare det er koselig med spørsmål hvis det er noen som lurer på noe!
Så kan det godt hende at dere får høre mer fra meg etterhvert. Også ligger det jo sånne flotte bilder på facebook og greier. Så det er bare å ta en titt der, hvis dere vil se :)
Lykke til med øvelser og vær snille med Merete og Live og Marte og ja, de som har øvelsene framover. Alle blir glade hvis alle er snille(: Dere er en flott gjeng og jeg syns det er rart å ikke gå på tensing hver mandag.
Men jeg tror dere klarer dere veldig fint uten lille meg.
Ja, nå skal jeg slutte å skrive. Nå er dere vel så lei av å lese om meg.
Men ha det fint så lenge!
Mange internett klemmer fra Maria i Bolivia(:
 Â |
